Sacha Lazarevitsj exhibits at Gallery 3,14 from December 7th. This amazing ceramicist creates sculptures with stories within stories, like the Russian matruska dolls. Here are images from history, from European and Russian litterature, from folk-tales and memories created in minute detail with amazing precision. "Russian Fables" is an example of the will to survive by a struggling artist in the face of so called economic development.

SISSEL HAMRE DAGSLAND

Click here to view a larger image. Download may take some time.

For bløffende små hemmeligheter velter frem når Alexander Lazarevitsj åpner sine keramikkfigurer. For det de har å fortelle fullføres ofte i det skjulte, på innsiden. Det er i et verksted på Sotra den russiske keramikeren har skapt, og nå presenterer, arbeider som synes fjerne og eksotiske i forhold til norsk tradisjon. I vel to måneder har han hatt et gjesteopphold i verkstedet til det kjente keramikerparet Kari og Odd Gjerstad.

Her er dusinvis, kanskje noen hundre, små figurer, større skulpturer og bittesmå gjenstander som esker og skrin blitt til. 7. desember er de klare til å tre frem for et norsk publikum i Galleri 3,14 på Vågsallmenning.

Gulliver og Don Quijote
Alexander Lazarevitsj lager nye, visuelle vrier på velkjente, gamle historier. Han har en tanke om hvordan den trojanske hest rommet mange krigere i sitt indre ved det lumske inntoget i Troja. Han har skapt et bilde av Gulliver blant Lilliputs bittesmå innbyggere.
Så har Lazarevitsj plassert Don Quijote, hans våpendrager Sancho Panza og hans utkårede Dulcinea på hesten Rocinante. Hestens skjulte hemmelighet er bøkene Don Quijote forleste seg på før han dro ut for å kjempe mot vindmøller og andre innbilte fiender.

Heltediktet Nibelungenlied fortelles i et praktskap med mange små figurer i. Inni skulpturen av den fryktinngytende mytologiske menneskeoksen Minotauros skjuler lille Thesevs seg. Kristendommens symbolikk er detaljrik og mangfoldig i skulpturen «Profeten».
Også for elleve år siden hadde Lazarevitsj et slikt skapende opphold i Gjerstad-verkstedet. Den gang arbeidet han frem mot utstilling i Galleri Føyner i Oslo. Gallerieier Jan Føyner, som også er teatermann, hadde under et besøk til Moskva oppdaget keramikeren med den frodige fantasien og det solide håndlaget for fine detaljer. Så har Føyner formidlet, og praktisk tilrettelagt, både forrige og dette oppholdet for sin nye russiske venn.

Ikke spesielt russisk
Sasja, som han kalles blant venner, trekker i en snor her, åpner en klaff eller dør eller skuff der, for å få frem sine figurers indre liv. Lag på lag åpnes en vakker vase, som de kjente russiske dukkene - eller kanskje som en blomst - og åpenbarer en delikat liten figur som den innerste hemmelighet. En mann med hund bærer sin sjel i sitt indre som en bitte liten skikkelse. Hundens ører kan beveges.
- Jeg vet ikke alltid hva det betyr, det jeg lager. Jeg improviserer mye, jeg liker gode historier og vil vite hvordan de ender. Min kunst er ikke spesielt russisk. Jeg leser mye, og benytter gjerne historier fra litteratur og mytologi som folk utenfor Russland kjenner. Våre russiske eventyr er nok ikke så godt kjent. Dukkene som blir betraktet som typisk russiske er egentlig en japansk idé, sier Sasja.

Vår tradisjon - et hardt liv
Det har ikke vært lett å leve som kunstner i den omformingsprosessen Russland har vært inne i de siste årene. - Før perestrojka hadde jeg et fantastisk marked for min keramikk. Folk hadde lite penger, men det var også så lite å få kjøpt, sier han.
Nå har vi varer fra hele verden, men de russere som er rike er interessert i andre ting - store villaer, Mercedeser. Folk som har arbeidet i den militære tungindustrien og i akademiske yrker har det ikke lett nå, og pensjonister har svært små pensjoner.
Men litt etter litt tror jeg Russland vil forandre seg og bli mer som andre land. Kanskje vil neste generasjon få det til, og jeg har også en tro på Putins politikk. Vi har nå en middelklasse som vokser, riktignok langsomt, og som har bedre råd.
Vår tradisjon er å ha et hardt liv, sukker Sasja. Selv har han bodd delvis i Tyskland de siste fire årene sammen med familien, fordi der er bedre muligheter for å stille ut og leve av kunst.

Bedre armslag i Norge
Men nå syns han at mulighetene har vært enda bedre i Norge. Hos Odd og Kari Gjerstad har han fått armslag, adgang til stor ovn, anledning til å boltre seg med mange typer leire han ikke så lett kan kjøpe i Russland. Dessuten en leilighet i nærheten hvor også kone og sønn har bodd under det meste av oppholdet.
Vertskapet syns på sin side at den engasjerte, arbeidsomme og dyktige gjesten har vært inspirerende å ha i nærheten.
Men nå vil familien Lazarevitsj hjem igjen - hjem til Russland, hjem til jul. Hjem til det tradisjonelt harde livet, forhold hvor kunsten gjerne blomstrer sterkere enn når alt er tilgjengelig. Det er det Sasja tenker på når han ser forbi utstillingen i Bergen.

EN MANN OG HANS HUND: Det ytre er ikke hele historien i Alexander Lazarevitsj´ keramikk. Denne mannen bærer sjelen med seg som en liten skikkelse i magen, og har et dobbelt ansikt. Hunden hans kan bevege ørene.

FLITTIG VERKSTEDGJEST: Alexander Lazarevitsj arbeider sent og tidlig i Kari og Odd Gjerstads verksted på Sotra. Vertskapet blir inspirert av sin entusiastiske, flittige og dyktige gjest.

DEN INNERSTE HEMMELIGHET: Vaser åpner seg lag på lag som en blomst, eller russiske dukker, og innerst finnes en delikat liten figur.

TIL KAMP MOT VINDMØLLER: Slik ser det ut når Don Quijote & Co. drar ut på tokt, i Lazarevitsj´ tolkning. Helten selv sitter helt i front på hesten Rocinantes hode, Sancho Panza på ryggen og Dulcinea bakerst. I en skuff i hestens mage ligger bøkene Don Quijote har forlest seg på.

INN I TROJA: Den trojanske hesten skjuler gullglinsende krigerhelter i sitt indre. Byen Troja kan ikke lenger føle seg trygg!